Forutsetning for forbrukertillit

I Norge har vi likevel fortsatt en svært god status på storfehelse sammenlignet med de fleste andre land. Vi har tatt tak i det som har oppstått, gjort det i tide og løftet i flokk. Hvis vi ikke klarer å holde oppmerksomheten på smittevern, kan vi plutselig ha forspilt ett av de aller viktigste fortrinn for norsk husdyrproduksjon. En viktig forutsetning for forbrukertillit og for å ha mulighet for å praktisere god dyrevelferd er god dyrehelse.

Smittevern er derfor avgjørende for dyrevelferd, dyrehelse, bærekraft og økonomien i produksjonen. Det lønner seg å stille like strenge smittevernkrav til alle «fjøsvandrere» (det vil si personell som drar fjøs imellom) og ta jobben med å sikre god dokumentasjon på helsestatus dersom en må kjøpe livdyr. Ideelt sett tatt burde ikke en livdyrselger være en livdyrkjøper.

Hver besetning skal nå ha en smittevernplan som oppdateres hvert år, i henhold til dyrehelseforskriftens § 32. Det er et godt verktøy for å smittesikre driften. Smittevernplanen skal omfatte dyreflyt, rutiner for egne folk og besøkende, bruk av utstyr, husdyrgjødsel, kadaverhåndtering mm. Smittevern handler derfor om mye mer enn den mye omtalte smitteslusen på gården.

Fellesbeite

I god tid før slipping av dyr på fellesbeite må en kartlegge smittestatus for alle deltakende besetninger. Spør gjerne en praktiserende veterinær eller en ansatt veterinær i rådgivingsapparatene om relevant helsedokumentasjon som bør skaffes til veie. Har dere en myndig «beitebas» som kan ta styringa på etablering av rutiner for smittesikring? Gode smittevernrutiner i besetningene må tas med til fellesbeitet. Ut over kjent infeksjonssjukdommer, er det også lurt å diskutere rutiner for parasittbehandling i forkant av og under beiteperioden.

«god tid før slipping av dyr på fellesbeite må en kartlegge smittestatus for alle deltakende besetninger»

Livdyrhandel

Noen driftsformer forutsetter stor grad av livdyrhandel. Ved sjukdomsutbrudd i besetninger med utstrakt livdyrhandel utløses et omfattende ressursbehov knyttet til inspeksjoner, diagnostisk virksomhet og sporing av smitteveier.. Vi har sett det både ved påvisning av storfetuberkulose på Vestlandet og under utbrudd med soppsjukdommen ringorm i Rogaland og i Trøndelag. Det er foreløpig kun en enkelt påvisning av storferingorm på Østlandet på nyåret, men dette tilfellet medførte øyeblikkelig restriksjoner på over 100 kontaktbesetninger som hadde solgt livdyr til den aktuelle besetningen. Dette er krevende og kostbart å håndtere. Digital dermatitt brer seg med urovekkende fart, i hovedsak ved livdyromsetning, men også med folk og utstyr.

Vær varsom! Gjør en grundig kartleggingsjobb og still krav før kjøp av livdyr. Krev dokumentasjon på helsestatus i forkant av at dyr kommer til gårds, så det er mulig å velge vekk. En infisert klauveller en kalv med lungebetennelse som kjøpes kan i verste fall true hele økonomien på gården om «elendigheten» får utvikle seg.

Utenlandsreiser, karantene og utenlandsk arbeidskraft i eget husdyrhold

Mennesker på reise kan være bærere av alvorlige smittestoffer som kan bety en alvorlig trussel for norske dyrehold. Har man vært i kontakt med husdyrmiljø i utlandet er det et generelt krav om karantenetid på 48 til 72 timer før en er i kontakt med norske husdyr, alt etter hvilke sjukdommer som er til stede der en kommer fra. For sikkerhets skyld bør en benytte 72 timer kombinert med full kroppsvask og klesskifte fra innerst til ytterst.

Det gir likevel ingen fullstendig garanti, da en fra utlandet kan ha med seg smittestoffer som overlever lenge og som en kan bære med seg symptomløst, som tuberkulosesmitte og multiresistente bakterier som MRSA. De langt fleste tilfellene vi har hatt av MRSA-påvisninger på husdyr i Norge er dokumentert å ha blitt brakt inn av mennesker. Vi har så langt klart, ved stor ressursbruk og hardt systematisk arbeid, å fjerne slik smitte fra husdyrholdet. Test dere hos helsevesenet ved ankomst til Norge!

Viktig arbeid å være smittevernsjef

KOORIMP – næringens eget kontrollorgan for import, har den viktige oppgaven å overvåke og beskytte mot import av smittestoffer med livdyr og genmateriale, i tillegg til regelverket som forvaltes av Mattilsynet og EU. Hendelser med påvist nedsmitting av husdyrbesetninger er en stor belastning for dem som blir rammet, i forhold til arbeidsbelastning, økonomisk og mentalt.

Lykke til alle dere som er smittevernsjefer på egen gård, med planlegging og det aktive arbeidet med å holde de friske dyra friske! Dette arbeidet er svært viktig, og det tar aldri slutt.